Albade.com
Pėrshendetje vizitor i nderuar...
Me sa duket, ju nuk jeni identifikuar akoma nė faqen tonė, ndaj po ju paraqitet ky mesazh per tju kujtuar se ju mund tė identifikoheni qė tė merrni pjesė nė
diskutimet dhe temat e shumta tė forumit tonė.

- Nė qoftė se ende nuk keni njė Llogari personale nė forumin tonė, mund ta hapni njė tė tillė duke u Regjistruar
-Regjistrimi ėshtė falas dhe ju merr koh maksimumi 1 min...

Me Respekt dhe Kėnaqėsi:
Staffi i Forumit Albania Server Forum

Vizitor tė nderuar dhe tė rrespektuar nėse dėshironi qė pop login tė mos shfaqet klikoni butonin DO NOT DISPLAY AGAIN
Albade.com
Pėrshendetje vizitor i nderuar...
Me sa duket, ju nuk jeni identifikuar akoma nė faqen tonė, ndaj po ju paraqitet ky mesazh per tju kujtuar se ju mund tė identifikoheni qė tė merrni pjesė nė
diskutimet dhe temat e shumta tė forumit tonė.

- Nė qoftė se ende nuk keni njė Llogari personale nė forumin tonė, mund ta hapni njė tė tillė duke u Regjistruar
-Regjistrimi ėshtė falas dhe ju merr koh maksimumi 1 min...

Me Respekt dhe Kėnaqėsi:
Staffi i Forumit Albania Server Forum

Vizitor tė nderuar dhe tė rrespektuar nėse dėshironi qė pop login tė mos shfaqet klikoni butonin DO NOT DISPLAY AGAIN
Albade.com
Would you like to react to this message? Create an account in a few clicks or log in to continue.
Albade.com


 
PortalPortal  RegjistrohuRegjistrohu  ForumForum  Latest imagesLatest images  KėrkoKėrko  identifikimiidentifikimi  
Mirė se vini nė forumin "www.Albania.123.st". Ju dėshirojm argėtim tė kėndshėm, kaloni sa mė mirė nė mesin tonė.

 

 Mimoza Ahmeti

Shko poshtė 
AutoriMesazh
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:54

ARMIKU IM

Armiku im,
shpeshhere me fyeve ne menyren me te dobet,
shpeshhere te fyeva ne menyren me te ceket
armiku im.
E c'do te ish jeta ime pa ty
dhe jeta jote pa mua?
Askush s'mund ta dije
(kur kushtezimi mbaron
qenia zhduket)
Armik.Armiku im!
Prej teje rash ne gjume dhe perftim
te asja qe kerkoja,
prej teje gjelberoi lenda ime, u zgjua
dhe u perendua,
kur vrasja shpirtat mbertheu.
Oh, ne te vertete ti je dashuria
dhe jo urrejtja ime,
armiku im.

Pikerisht ato qe ne shvleftesuam
ndersa rruges ecim
qe asnjehere s'i ditem,
TURMAT,
qe inerte derdhen
dhe fryme marrin
me injorim lane pasoje
mbi shpirtin tend
mbi shpirtin tim.
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:54

Per ata qe kuptojne gjermanisht....nje shijim i poetes Mimoza Ahmeti edhe ne kete gjuhe permes perkthimit te Joachim Röhm.





Die Gefühle des Jahrhunderts


Schwankend sind die Gefühle des Herzens
wie die Frequenzen in den Netzen schwanken.
Sie Spannung dieser Zeit ist nicht in Ordnung,
ein Schaden am großen Generator, der den Strom erzeugt
(Oder muss man den ganzen Generator tauschen?)

Guten morgen! Du, der den Namen mein Gefährte trägt.
Du, der sagt, dass er mich liebt,
aber nicht weiß, warum.
du, der sich jäh hinreißen lässt von Gefühlen
und mich dann verwundert anschaut,
nichts begreift.

O große Zeiten,
weshalb sind der Menschen Gefühle so oszillierend,
so oberflächlich
wie das Kräuseln auf einer Pfütze - verschüchterte Opfer des Herbsts?
Doch du, wessen opfer bist du?
Warum willst du eindringen in meine Liebe,
eine physikalische
eine Nervenbahn
beschädigen,
zerstören?
Dich dann davonmachen, fliehen
eine Hand voll halbschrott von Menschen
zurücklassen
die nichts anzufangen wissen
mit ihrem Material?

Du schaust mir in die Augen.
Was sagen diese Augen?
Der Himmel sieht das Meer an,
doch er weiß warum.
Bekommt von ihm wasser
schenkt den Regen.
Milliarden atmosphärische Teilchen verbinden
die gewaltigen weiten von Himmel und Meer.
Aber wir,
wir beide,
was verbindet uns?


Und warum muss diese Verbindung
so bucklig,
so provisorisch sein?

Ich fliehe.
So ist mein Leben,
plötzlich irgendwo eintreten,
Spuren hinterlassen, Enttäuschungen,
Eindrücke ähnlich
Gleichungen mit vielen Unbekannten.
Fährten leg ich in Säuglingsphantasien...

Ich fliehe.
Flieh ich oder werd ich vertrieben?
Nein, ich gehe selbst.
Über meine Schultern kriechene
zerborstenen Leidenschaften, deine,
seine,
des Andern.

Ich kann so nicht!
Ich fliehe.
Fliehe.
Fliehe.
Nur die Flucht rettet mich vor dem skandal,
damit es doch wieder in Skandalen endet.
Qualvolle Welt.
Brutales Kapital.
Unfruchtbare moderne Zeiten.
Planetare Prostitution,
Korruption der paläste,
gewalt.

Warum lasst ihr nicht zu, dass ich meiner Liebe erfreue
wenigstens den einen Tag in der Woche
nur samstags, ein Leben lang?

Unsicherheit!
Du, der die Seele zucken lässt,
du, der nich in den Schlaf der Toten ein Beben bringt,
du, der Traum um Traum verblassen macht
und die Sehsüchte fesselt:
den Verrat bezahlst du mir teuer.

Die Gefühle des Jahrhunderts schlagen aus
wie schwankende Frequenzen in den Netzen.
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:55

Ėshtė ēudi kur je femėr

Mua tani me vjen per te qare.Me duket sikur
shkarkesa yjesh me jane grumbulluar te syte.
Dot nuk duroj,
ndersa cengelat e nervave nderas terhiqen
kundrejt njeri-tjetrit.
Kangur me foshnjen ne xhep
duket figura ime se largu
ketu ne bregdet.
Me vjen per te qare.Jam bere barre.
Me siguri molusqet e buta tani
levizin kapaket e forte brenda ujit
dhe kandilet e kuq
kushedi c'udhetim te mahnitshem
kane marre
Eshte cudi kur je femer...
E keni pare natyren kur tmerrohet,fryn
e shkaterron!
Kur si perbindesh shkriferon germadhat
e mohimit...
Pastaj, kur pastaj, e lehte dhe e trandur,
me syte e medhenj plot hije
pret nje vazhdim, nje lindje femije
buze detit ku i vjen per te qare, per te qare,
ngaqe se si eshte, eshte me barre.
Ne ato ore te dites kur molusqet e buta
hapin kapaket e forte brenda ujit
dhe kandilet e kuq
kushedi c'udhetim te mahnitshem kane marre...


Ēmendina me portė hapur

Po ikni, po na lini,
duke menduar; "Pėrgjithmonė",
Nga ky dhe qe ishte juaji, joni,
qe eshte cmendina jone.
Cmendina jone e dashur, mallengjyese
me kafkat shqyese.

O te cmendurit e mi te shtrenjte,
sa ju dua,
megjithese kurre s'ju flas,
megjithese kurre s'me flisni
dhe dot s'ju duroj
dhe dot s'me duroni.
Por ky eshte rit:
ne nuk e shohim ne sy njeri-tjetrin
per pa urryer,
dhe ky eshte shkak
per t'u dashur gjer ne cmendim,
duke buzeqeshur ekzaltisht,
ndersa ne faqe
lotet na rjedhin,
lotet.

Bashkevuajtes te mi
qe ikni mergueshem,
te cmendines sone unikale,
me sy te fiksuar
pas nje ideje te vetme,
oh, vetem pas nje ideje te vetme,
qe askurre s'u pa, s'u gjend askund
dhe s'di ndonjehere ne ka per t'u gjetur.

Shperndahuni, ikni, tretuni.
Vend me vend shtet me shtet...
Oh, cfare piskame pisket
nga cmendina jone
ne oren e vone te perendimit,
kur malli e merr per bijte ne Perendim...

C'trishtim!
Mure te rrjepur..Mure qe gjithmone
kufizojne horizontin
per te lene nje qiell pa fund persiper.

Aty pas mesnate denesjet mbarojne,
dikush me vete po flet:
Sidoqofte shqiptarit,
kudo qe te ndodhet,
i mjafton marrezia e vet...



Gjithckaja ime

Vaje te kaltra per ty me leshojne floket
dhe goja s'eshte vec nje pasqyre e krisur
prej dhimbjesh te dala nga mishi me shkulje
prej asaj qe te kam pushtuar kurre per mos te te leshuar.

O dendesi bari e gjelber e kraherorit tend
o drure te eger aromeleshues te kembeve te tua,
o krahe qe vetem krahe dhe vetem krahe leshoni,
o ti,qafe e bute dhe e forte njeheresh
O ti gjithcka,gjithckaja ime,
gjithckaja e nates sime,e dites sime,
ti,gjithcka
O rruzull i erret ,o rruzull i verber,o rruzull shkaterrues
i sedres sate te kafshuar.
Te gjitha ju,gjithcka te ti.
Vete ti:
Qendro,me veshtro,
mos me vdis ne duar
Nje toke nje here e gjetur
kurre me s'eshte harruar!



Ti do tė heshtėsh

Ti do te heshtesh gjate ate dite,
ndoshta per fare ate nate,
kur te mos jete
mbi sferen e humbur te tokes,
figura ime krenare
me syte e fuqishem si shpeze
qe vec lirise i perkasin,
qe ti ti i deshe aq shume.
Ti do te heshtesh djale,
ti do te heshtesh,burre,
ti do te heshtesh,shpirt,
kur te mos jem me une.
Dhe mjekra jote peshtetur mbi klavikul,
do te heshte.
Oh,nuk do te jete me ajo heshtje,nje nga ato qe vibrojne afrimin.
Ajo heshtje e madhe,
ajo heshtje e mungeses,
ajo heshtje e kthimit tend,
ne nje,ne nje,ne nje.
Ti qe gjithmone me mua ishe dy,
dhe prape njesuar,
po kurre bir vetmie.

Do te heshtesh,
ti qe aq pak flisje dhe heshtjet i krisje
ti qe i kishe fjalet si guaska te rralla,
qe m'u desh aq rruge te eci per ti gjetur,
do te heshtesh ti,qe aq shume te desha,
Do te kthehesh ne nje burre si mijera
(kurre nuk mbaron argateria se ngreni burra.)

Do te heshtesh. Do te ēohesh. Do te ikesh qe andej,
krahthyer drejt gojes se argaterise do t'ikesh
duke tu zvogluar trupi,shpatullat ne largesi.
(Pika me rafte sa fort ti desha shpatullat!)
Do te ikesh argati im,do te zhdukesh,
dhe ketu historia jone do te mbaroje
historia jone e padegjuar
qe e pergjonin yjet e pikuar
e qe kapnim me dore nen cati.



Fikje

Ti kaltėrim ke qenė dikur. U erre.
Nuk e kupton ēfarė do tė thotė kjo?
Kujto se si vėrsulej rrezja ime
shigjetė drejt qiellit tėnd.
- Kujto.
Kėnaqėsi e sigurisė tė erri.
Tani shpotit tė tjerėt, duarxhep.

Po buzagazin aq krenar tė paqes
pėrse fytyra jote mė s’e jep?

Si paralajm nė ato mbrėmje prilli
me heshtje plumbi ma prisje ēdo fjalė.
Ti kaltėrim, ti egoist i kaltėr,
m'u fike nė duar ngadalė.
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:55

Per Katanen.

Mimoza AHMETI

PROSE

THE SECRET OF MY YOUTH

She had a rather curious name. They called her Eyes. I don’t know whether she was given the name at birth, the time at which our parents give us names without taking our wishes into consideration, or whether she acquired it as a result of her big eyes. Whatever the case may be, it is true that those eyes of hers had a sense of perception much keener than what normal people could possibly imagine.
I had avoided those eyes for a long time. I could not help feeling a shudder down my spine when I heard someone whisper that her eyes sometimes underwent a perilous disfigurement. Quite normal people, for instance, had complained that they had seen themselves reflected in her eyes as a drop of water. Other people - serious, respectable and admired individuals - had found themselves not reflected, but grotesquely mutilated in her eyes.
No, I certainly did not want to see myself transformed into a monster in the eyes of a girl.
I had taken a decision. Whatever should happen, I was resolved not to let myself be captured by her eyes. But... I had taken this decision before ever being seen by them. And indeed, I was seen by them. Every time I try to avoid something, it homes in on me. Now there is nothing I desire more than to be captured by those two eyes, and this time totally.
I am presently convinced that everything beautiful on earth is an exception, an ‘anomaly’ of sorts, towards which everything normal or average is attracted, in contradiction to its nature. Yes, and those all-possessing eyes could do nothing in the essence of their activity other than to constitute an ‘anomaly.’ They offered a precise reflection. Yes, I realize there is a dose of illusion in most human reflections. It is perhaps for this reason that knowledge as a process is so long and infinite whereas human existence is so short and ephemeral. Because the reflection in her eyes was so precise, many people were confused by them.
They were the most marvellous eyes I have ever seen in my whole life, the meeting of physical beauty and functional perfection. When I praised her eyes, that is, when I told her I loved her, she replied simply, "My eyes were not always like that. Experience has made them the way they are." She had never spoken to me of the particular quality of her glance. Perhaps she regarded it as a matter of course. And for her, it was one. But not for me.
I did not understand that when she observed something - a city, a flower or a face for example - a certain space in her eyes remained empty. The objects she observed did not always fill her gaze. It could very well happen that any object, however big it might seem, would leave a void. This unoccupied space in her eyes she often filled with blue sky or with dreams of the future. Such was her life.
I did not realize either that I was one of the rare human beings (though I doubt very much that I was alone in this capacity) to fill almost all the space in her eyes with my reflection. Almost. But almost is not the same as completely. There was a bit of space left over, a tiny bit of space, indeed so tiny that, had she wanted to, she could have filled that little corner with the reflection of a tree or a bird in the spring. But then, total bliss would have been beyond reach. It is only when her eyes were filled to the full with the person reflected in them, only when no space was left over in them that bliss could be attained. It was a strange game played between her eyes and her brain. Only now am I beginning to understand why she gazed so long at the sky. It filled her eyes to the full. She loved it.
I allowed my happiness to be jeopardized, the happiness of the two of us. I was incomplete. There was something missing in me, something that created a void, a tiny unfilled hole in the corner of her eye, but it was room enough for a reflection, and by no means the most unusual of reflections: the boon of happiness.
I could not understand, and I thought a lot about it later, why a girl with big, bright eyes should have made such a sacrifice. Perhaps it came about since, though I was incomplete, I was the most complete of all the incomplete persons she had known up to then. I was almost ‘the one’ destined for her eyes. I was not completely ‘the one’, but almost. Do you understand now? Is it not terrible? It was simply a question of a little tiny something missing, but something which jeopardized everything.
And so she sacrificed herself. I did not realize that she was constantly reducing the size of her eyes solely to rid herself of that little hole which was always left over beside my refection. If only she had told me, if only she had mentioned the problem, I would have done battle with myself and, why not, done battle with the others to grow in her eyes, or at least to become sufficient. What a shame! I was insufficient, and I did not even know it!
I did not realize that she was reducing the size of her eyes for my sake. I noticed nothing to begin with. Perhaps she had not started reducing their size at the start since she was waiting for me to grow, to become ‘big.’ It was later, when she had given up all hope of my growing, that I spotted the wrinkle in the corner of her eye, a fold in the muscle under the skin which disturbed me somehow.
The days passed. Her eyes became more and more disturbing for me, not in their beauty, but in the way she used them. They had withered, had decreased in size. And all the time, my love had withered and decreased in size. They were not the same two eyes I had caught a glance of at the start - eyes which people, both young and old, would gossip about at length. For me they had fallen into a morass of normality. Even worse. They had become devoid of all beauty. Deceptive eyes. That is the impression they made on me.
Anger began to take form within my breast. It looked as if she were making fun of me. And anyway, what significance could my love possibly have without her eyes? My words of reproach turned into insult. I could not understand why she put up with me. Her patience made me believe that I was right. I did not realize, as I now do, how rare, how extremely rare people were who could fill her eyes. I had attributed this rarity to my virtue. How ridiculous! She seemed to realize this and therefore put up with me. I was not ‘the one’, but I was ‘almost the one’... So she put up with me.
The more I reproached her, the more patience she showed, the more her eyes withered and wrinkled, and the more their glance grew faint. Finally one evening I seized her by the shoulders and shook her in rage:
"You’re lying, you’re lying," I cried out. "You have ugly eyes, the ugliest eyes I have ever seen. Leave me alone! I’ve had enough!"
She was stupefied. As I shouted, her eyes slowly opened. To my surprise, they grew big and bright, penetrating and pure, just as they had been when I saw them for the first time, when... they were still free of me. I don’t know why, but I was now speechless, with something stuck in my throat like a bone.
She gave no reply. She departed with eyes revived as I stood there benumbed from what I had done. No, not from what I had done. In reality, I was overwhelmed by the metamorphosis in her eyes. For one moment, a flash of lightning had illuminated the dark clouds of my doubts, a flash which proved lethal to my hardly profound conviction that I had been the cause of the withering and shrinking of her eyes, the most beautiful eyes on earth.
I called her name several times over. You will never believe how hard it was for me to call her by her name:
"Hey, Eyes! Come back, Eyes!"
But it was in vain. She did not return. Having turned her eyes away from me, I regained the place that I deserved in them. Soon thereafter my happiness dissipated. I had been almost complete, but not complete. I was insufficient. The game played between her eyes and her brain was now interrupted.
She had no intention of returning. There was to be no more bliss. Perhaps there never had been. She had created it with hard work by wearing out, indeed by damaging her eyes. Bliss is the only thing that we have still not learned to appreciate when it is bestowed upon us. A weakness? Perhaps. But because of it, I still feel human in my suffering. I suffer to become sufficient, to become perhaps something more.
Some people say that bliss is impossible, unreal. But I got very close and I know what it is, even though I did not succeed in mastering it. I believe that I can do it though. I want to take possession of bliss! Let them laugh at me all they want (laughing at someone else is often nothing more than a painful reflection of our own impotence). I want to attain the impossible. I want to be complete. I want to fill those eyes to the full. To attain total bliss.
This is the secret of my youth. One more reason for living.

[E fshehta e rinisė sime, from the journal Nėntori, Tirana, 1990, 2, p. 86-89, translated from the Albanian by Robert Elsie, and first published in English in Description of a struggle. The Picador book of contemporary East European prose. Michael March, ed. London: Picador 1994, p. 262-266.]
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:56

Eshte shtjella e mbremjes a nuk e di se cfare
qe me ben te mendoj c'eshte burri,
si leviz mundimi i madh i tij
mbi kete bote te vogel...
Cfare ben qendresa e tij kete ore,
ku dhe per cfare vuan qendresa.

Eshte mbremje,deri ne dhome,deri ne rroba,
mbremje.
Vishen syte e mi me hijen e nje burri...
Perjashta ka zera,por une nuk degjoj,
vetem te qeshuren e bujshme,te paster degjoj,
nje te qeshur burri.

Eshte burri,burri,
nje trup me afer njeriut,
nje premtim,nje gjest me prane se vertetes,
nje permbajtje qe dua te me zoteroje
duke e zoteruar lehtas,pa me vrare.
Nje emer,nje shok,nje besim i pandare.

Mbremja ulet mbi toke,yjte ngjiten ne qeill,
une mendoj c'eshte burri,c'eshte mbajtesi i botes,
c'eshte ai trup neper te cilin koha rrjedh mundimshem.

Me ka pushtuar sonte figura e nje burri,
me ka madheruar shpirtin,persosur finesen,
me ka kulluar ajrin e mendimit te lire.

Ka kohe qe endem me vullnet te mbushur,
me deshire te etur,ritem,kerkese.
E di,ne te gjithe burrat shprehet ai,buri,
ndonese misherimi i plote i tij,
ende s'me eshte shfaqur
te nje njei i vetem.

M.Ahmeti
__________________

ISHTE NJE RRUGE

Ishte nje rruge ku vazhdimisht kaloje,
ti,e dashur,
ti,e bukur,
ti,ekstravagantja ime,
e te tjereve,ekstravagante,
e share,e poshteruar,e komplimentuar,
si historia e nje pikture te cmuar.

Dhe s'dije as vete perse
te iknin floket ne liri,
ndersa kembet te shkelnin ne morg
te dashurive kufomoide,
qe gjithsesi paten mani
t'i ekzaminonin gojet e qytetit.

Tani nuk je,
tani nuk ecen me ne rrugen qe nemitet,
as hapi yt,
as trupi yt i madh,
as goja jote me mpiksje
neverie dhe pakenaqesie.

Aty eshte rruga,aty,
dhe morgu yt i shperbere...
Kufomat e te dashurave te flakura
neper bordurat e plakura.
Tani andej kur kaloj
mungesen e madhe te orbites sate ndjej,
dhe jap pershendetje skematikisht
me ftohtesine e nje kartoni
te cilin e respektojne per ty.

Per ty,e dashur,
per ty,e share,
per ty,e poshteruar,
si historia e piktures
me te cmuar.

Mimoza Ahmeti
__________________

KLITHMA IME


Une do te vdes,
me kot lutesh te zgohem nen kete hark te kuq te perendimit
ku pisha digjen,
e kote t'i ngjallesh akrepat e muget te ndjenjes ne kete ore.
Sepse kam rene,kam rene prej kohesh,
E madhe,me zhurme,e vrare kam rene,
me nje plage te kuqe qe e shihja vetem une.
Oh,me zhurme,me shume zhurme kam rene,
e pakallur kam rene,
mbi kete toke kam rene.

Dhe askush s'e pa ku ra ulerima ime,
askush s'e degjoi,
askush nuk e di ku endet tani ajo,
ku ulurin ulurima ime.
Te kam prane rini e fresket,
tendencioze,plot muskuj.
E shoh doren tende te zgjatur permbi trupin tim,
doren tende te forte,doren tende te lutur,
dhe buzet e tua shpirtndjellese i prek e i degjoj me zemer.
Por..une kam rene,une po shuhem ngadale,
nen peshen e trupit tim qe po ftohet
te gjakut itm qe po ngrin ne deje,
nders klithma ime shtegeton e jeh,
dhe vetem per te behem merak une,
ndersa vdes.
Ju a e degjoni?
__________________

Qe ti je gomar kjo eshte dicka qe duket


Fytyre e bukur dikur,tani stigmatike,
ne gjurmet e tua gjej vrasjen qe te kane bere,
ne grate qe i humbe,qe i braktise,a shpetuan duke ikur prej teje,
per mbetur gjalle diku
ne lemoshe ndjenje.
Fytyre e bukur dhe sot,me gjithe prishjen,dyshimin,
dekompozimin,
trup qe zvarrisesh e birresh ne toke te mallkuar.
Mase vigane dhe e deshperuar njekohesisht.
Nje vath ne vesh-dic ja nxit kotesise kuptimin.
Cdo dite humb dicka nga cilesia e yllit,
vdiresh ne rere.
Cdo nate fiton dicka nga pamortesia e vdekjes.
Oh,tani qe po shuhesh,ndersa vazhdon akoma te shuhesh
vervit ne ajer tentakula te tmerrshme vetmie te shthurur
me lak fshikullues kap,terheq e shtrengon,
roberon
me buzet sterile,trupin e pandjeshem.
Shepsh kam rene ne gjurmet e bjerrrjes sate,shfrimit
menyres se terthorte te shfaqjes,helmimit,
fshehjes,sofizmit,lekundjes,se paqenes,
asaj paqendrueshmerie qe nuk ngre dot baze.
Ndjenja luksoze,ne esence shkaterruese,
gerryejne si macet gjire grash te lena.
Rrugehumbur i bukur qe vazhdon te humbesh,
qe di te sillesh por qe etika s'ta permush dot shpirtin.
Jam jotja,me ke,gjithmone me ke pasur,
mbeshtetje,fryme,shteg ne rruge pa krye,
Por ti s'e kupton,ngaqe je gomar,
dhe ky eshte shkaku
qe une te dua tmerresisht.

Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:58

Nocione te shkreta

Nocione te shkreta,
Ne vetmi hapesire prej jush te perbere
Kaloj inerci bashke me ju
Ne hapesiren time te perbere prej meje
Si ne nje qytet ku sapo kane ikur te gjithe
………………………pergjithmone
me nje ndjenje absolute moskthimi
(gje e cila, e di, nuk mund te ngjase.)

Nocione te shkreta,
…te mbetura hava, jashte cdo lidhjeje
…nga shkaku i mjere dhe madheshtor
…qe une nuk ndjej me.

Shqise shqise
Shqise, o viktima ime e pare,
Prape u hape, prape po thith, e pastruar
Rikthehesh ne jete
Truri si nje djall te perdor
I yshtur per krim te pakapshem nga ligji
Shqise, o viktima ime e shenjte
Keshtu dhe sonte
E kthjellet
(o zot, sa e bukur je, kur e kthjellet je)
terheq e thith por s’permbushesh
asgje s’te pergjigjet, asgje s’te perket
dhe ty e dashur, prape te duhet te japesh
por sonte, as per t’I dhene kush s’te prźt
askush s’te do, o shqisa ime
dhe truri, ky djall magjik
tani po qan.
Dhe sa gjynah qe eshte
Kur qan nje djall!
__________________

PJALMIMI I LULEVE

--------------------------------------------------------------------------------

Ishte njė vogėlush si drita
me sytė si nata
i gjithi yll.

Qėndroi pėrpara humnerave tė mia,
i befasuar klithi:
Zonjė, ju po rrėzoheni!

E di, i pėshpėriti vėshtrimi im,
dhe me krahėt e mi e pėshtolla
puthjen e tij tė qumėsht si seksi i tij-
aq mund tė mė dhuronte tė mė shpėtonte.


Gjithė ditėn fekondonte lule
dhe nė mbrėmje, kur e pickonin yjet
vraponte, thėrriste:
Zonjė! Ju po vdisni, ju po gremiseni!
dhe prapė njė puthje qumėsht.


Ishim tė dėrmuar tė dy:
puthjet me gjarpėrinj qė patėm premtuar
dhe pėrqafimet me ujqėr
nuk mundėm t‚i bėjmė.


Dhamė ca puthje me bolla lėnguese
qė pas njė dite bėheshin shėruese.
Shpejtėsinė e plumbit ndjeja pėrballė humnerės
dhe shvoshkjen e pakapshme nga gėzhoja...


Shko vogėlushi im, mos ma shto vetminė
me pėrpėlitjen tėnde pėr tė mė shpėtuar,
Shiko si i lėpijnė buzėt e kulloshtra, tė dobėtit,
duke na lakmuar...


Unė e di: do tė qash me lotė zemre pėr mua
dhe do ta pėrdorėsh seksin tėnd si kamė
pėr t‚ua ngulur nė bark
atyre qė pėrqeshin pėrpėlitjen.


Dhe nė gremisjen time do tė shoh si nė ėndėrr
pjalmimin e luleve.
Dhe do tė jem per ty mė e Bukura e Parajsės
sikurse isha dhe mė e bukura e ferrit.
__________________

Sa te bukur keto dy vargjet:

Ishim tė dėrmuar tė dy:
puthjet me gjarpėrinj qė patėm premtuar
dhe pėrqafimet me ujqėr
nuk mundėm t'i bėjmė.

Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:58

Gjithckaja ime

Vaje te kaltra per ty me leshojne floket
dhe goja s'eshte vec nje pasqyre e krisur
prej dhimbjesh te dala nga mishi me shkulje
prej asaj qe te kam pushtuar kurre per mos te te leshuar.

O dendesi bari e gjelber e kraherorit tend
o drure te eger aromeleshues te kembeve te tua,
o krahe qe vetem krahe dhe vetem krahe leshoni,
o ti,qafe e bute dhe e forte njeheresh
O ti gjithcka,gjithckaja ime,
gjithckaja e nates sime,e dites sime,
ti,gjithcka
O rruzull i erret ,o rruzull i verber,o rruzull shkaterrues
i sedres sate te kafshuar.
Te gjitha ju,gjithcka te ti.
Vete ti:
Qendro,me veshtro,
mos me vdis ne duar
Nje toke nje here e gjetur
kurre me s'eshte harruar!
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:58

DELIRIUM

I thyer,

i errėt,

i vrertė,

qėndroj, dritėlėshoj,
mjaltė rrjedh nga vrujet e mia.
I thyer nė pikėn mė tė dobėt,
tė tė mbeturit vetėm,
qė askujt s'i sjell dėm,
por mua mė mbaron
prej dhimbjesh
qė kullojnė ėmbėlsi
gjaku tė shtypur
nė vetmi.

Oh, gjeniale ėshtė kjo gjendje,
kur ndėrsa kuptoj qė gjithshka kam humbur,
lumturinė e pafundme ndjej,
tė qenies sime
qė e kam nė dorė,
atė s'mund tė ma dhurojė
asnjė lavdi, kurorė.

Lavdi...ē'ėshtė kjo fialė?
Nga mbėrriti tek unė,
si ka dalė?
Shpikje!
(Me siguri
ndoniė ambicion i dobėt.
i panatyrė)
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 15:59

Balade per Halil Gashin

Halil Gashi o nje djale i rie
Beqir Ages po i thrret zotnie
A po me jep nji toke cifcie
N’Vucitern jo nuk mujn po rrije
Ujt e nxeht e kojshijt e kqije
Dit per dit o ndavi me shkije
Ne ma dhansh ti mue o motren Hajrie
Hajde zgjidhe o ne dymbedhjet shpije
S’po ta lypi o per miqesie
Sajze se i ka o dy syte e zije
Nje drit jete o me te po rrije
Halil Gashi asht pushtue
Pushk me vedi s’i ka qellue
Beqir aga q’i aj zotnie
E ka lyp motren Hajrie
Sajze i ka dy syte e zie (2x)
Kur ateher Halili mori atllien
Fluturim o ka ra o ne carshie

Kafe t’madhe djali o ka hye
Beqir aga o aty o po rie
Qitna kafet o bre kafexhie
Beqir ages besa qitja dye

Kane pi kafe kane pi rakie
Krah per krah kane dal n’carshie
Halil Gashi ra n’atllie
Nje per vete nje per Hajrie

T’kjofte o per hajer o motra Hajrie
Tek i ka o dyzet merzie
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 16:00

Senses, senses

Senses, oh my first victims,
You are open again, you are sucking again, cleansed
You return to life.
Your brain is using you like a devil,
Tempted by a crime immune to law.
Senses, oh my sacred victims,
So it is again tonight,
Lucid,
(Oh Lord, how lovely you are when you are lucid)
You draw and suck, but find no fulfilment.
Nothing responds to you, nothing belongs to you,
And still, my dear, you must deliver.
But tonight, though willing to deliver, no one waits for you,
No one wants you, oh my senses.
And the brain, that magic devil,
Is now weeping.
Such a pity
To see a devil weep!
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
TheBest
Moderator
Moderator
TheBest


Male
Numri i postimeve : 4519
Age : 36
Location : Deutschland
Job/hobbies : Fraer
Humor : Filmat qesharake
Registration date : 13/11/2007

Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime16/9/2010, 16:00

Kush do ta vras ujkun

F. Altimarit

dhe lėtini tha

Po qė se takon
Arbreshin dhe Ujkun
Vraje Arbreshin

Dhe kur fjala i ra nė vesh
Arbreshi buzėqeshi
Dhe drodhi njė cigare

Po qė se mė vret mua
more i gjorė
Kush do ta vrasė Ujkun?!

Mjerė kopeja.
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
http://www.albade.com
Sponsored content





Mimoza Ahmeti  Empty
MesazhTitulli: Re: Mimoza Ahmeti    Mimoza Ahmeti  Icon_minitime

Mbrapsht nė krye Shko poshtė
 
Mimoza Ahmeti
Mbrapsht nė krye 
Faqja 1 e 1
 Similar topics
-
» Mimoza Shkodra=Krejt Mi More
» Mimoza - Adem Ramadani
» Mimoza Mustafa-Bora E Pare

Drejtat e ktij Forumit:Ju nuk mund ti pėrgjigjeni temave tė kėtij forumi
Albade.com :: Arti dhe Kultura :: Letėrsia-
Kėrce tek: